- Det er skuffende at fylkestinget i Akershus ikke ser at gode intensjoner her blir det bestes fiende, samtidig som man gir norske bedrifter en klar ulempe i forhold til utenlandske bedrifter i disse krisetider, sukker en oppgitt Arne-Rune Gjelsvik, fylkestingsrepresentant for Fremskrittspartiet.
Gjelsvik henviser til vedtaket i fylkestinget i går, der det ble vedtatt at Akershus fylkeskommune skal stille som kontraktsvilkår at leverandører i byggeprosjekter har en offentlig godkjent lærlingordning. Dette gjelder dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen. Vilkåret gjelder bare for oppdrag som utføres av norske leverandører.
- FrP er i mot å uthule anbudsregelverket, og selv om vi selvsagt støtter arbeidet for å få flere lærlingeplasser til Akershusungdom, er ikke dette veien å gå, sier Gjelsvik, som mener det er må være bedre for alle parter at bedriftene faktisk er interessert i å ta inn lærlinger, enn at de tvinges til det som følge av kontraktsvilkår for å elta i et anbud. – Enda verre blir det når dette kravet kun kan stilles til norske bedrifter, og dermed blir svært konkurransevridende i forhold til utenlandske konkurrenter, sier en oppgitt Gjelsvik.
onsdag 13. mai 2009
tirsdag 5. mai 2009
FrP i flertallssamarbeid - bompenger
Etter FrPs uttreden av byrådet i Bergen, som følge av at partiet ikke ville stemme for bompengefinansiering, reises det spørsmål om hvordan partiet vil opptre i andre kommuner eller situasjoner der problemstillingen er aktuell, og om partiet egner seg som en troverdig samarbeidspartner med sin steile holdning til hvem som skal betale for veiutbygging her i landet.
Det kan derfor være grunn til å peke på Akershus fylke, der de fire partiene Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vist at det fint går an å samarbeid selv med en så stygg sak som Oslopakke 3 hengende over seg. Som kjent berører Oslopakke tre også Akershus fylke. Samtlige partier i fylkestinget, bortsett fra FrP, har gitt sin tilslutning til avtalen. Både veiprosjektene og finansieringen, inkludert bruk av bompenger. Akershus FrP har selvsagt stilt seg positiv til veiprosjektene, men avviser, i tråd med partiets linje, enhver innkreving av bompenger. Dette var vel kjent før kommune- og fylkesvalget i 2007.
Da de fire partiene satte seg sammen for å drøfte samarbeid etter valget, var det derfor en pragmatisk holdning som preget forhandlingene. Skulle man få til et borgerlig samarbeid, etter 20 sammenhengende år med rødgrønt styre i Akershus, måtte FrP få ta dissens på Oslopakke 3. FrP er altså stilt fritt, til å stemme i mot ethvert forslag i fylkestinget som innebærer innkreving av bompenger. Samtidig erkjenner FrP at det er et solid flertall for dette i fylkestinget, og aksepterer at H, KrF og V skaffer flertall for Oslopakke 3 med andre partier. FrP aksepterer flertallsavgjørelser, og forplikter seg også til ikke å rokke ved inntektstiden i budsjettene, der midler fra Oslopakke 3 ligger inne på samferdselssektoren.
Sammen har de fire partiene, på de knappe to årene vi har styrt Akershus fylke, iverksatt viktige endringer innenfor videregående utdanning får å øke gjennomstrømmingen, redusere frafallet og bedre undervisningen. Vi har fått til et stort løft til vedlikehold av nedslitte fylkesveier. For bare å nevne noe.
Pragmatisme og respekt for det enkelte partis egenart preger flertallssamarbeidet i Akershus, blant partier med mye til felles på mange områder. Kanskje et eksempel til etterfølgelse både nasjonalt og andre steder?
Det kan derfor være grunn til å peke på Akershus fylke, der de fire partiene Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vist at det fint går an å samarbeid selv med en så stygg sak som Oslopakke 3 hengende over seg. Som kjent berører Oslopakke tre også Akershus fylke. Samtlige partier i fylkestinget, bortsett fra FrP, har gitt sin tilslutning til avtalen. Både veiprosjektene og finansieringen, inkludert bruk av bompenger. Akershus FrP har selvsagt stilt seg positiv til veiprosjektene, men avviser, i tråd med partiets linje, enhver innkreving av bompenger. Dette var vel kjent før kommune- og fylkesvalget i 2007.
Da de fire partiene satte seg sammen for å drøfte samarbeid etter valget, var det derfor en pragmatisk holdning som preget forhandlingene. Skulle man få til et borgerlig samarbeid, etter 20 sammenhengende år med rødgrønt styre i Akershus, måtte FrP få ta dissens på Oslopakke 3. FrP er altså stilt fritt, til å stemme i mot ethvert forslag i fylkestinget som innebærer innkreving av bompenger. Samtidig erkjenner FrP at det er et solid flertall for dette i fylkestinget, og aksepterer at H, KrF og V skaffer flertall for Oslopakke 3 med andre partier. FrP aksepterer flertallsavgjørelser, og forplikter seg også til ikke å rokke ved inntektstiden i budsjettene, der midler fra Oslopakke 3 ligger inne på samferdselssektoren.
Sammen har de fire partiene, på de knappe to årene vi har styrt Akershus fylke, iverksatt viktige endringer innenfor videregående utdanning får å øke gjennomstrømmingen, redusere frafallet og bedre undervisningen. Vi har fått til et stort løft til vedlikehold av nedslitte fylkesveier. For bare å nevne noe.
Pragmatisme og respekt for det enkelte partis egenart preger flertallssamarbeidet i Akershus, blant partier med mye til felles på mange områder. Kanskje et eksempel til etterfølgelse både nasjonalt og andre steder?
fredag 9. januar 2009
”Mange av flyktningene er enslige og hovedsakelig menn”
Sørum kommune har mot stemmene til Fremskrittspartiet vedtatt å ta i mot 15 flyktninger i 2009. Som det står i de kommunale sakspapirer: ”Mange av flyktningene er enslige og hovedsakelig menn. De nye innbyggerne kommer fra Eritrea, Irak, Afghanistan, Palestina og Somalia. De fleste av disse skal bosettes på Sørumsand.
I gjennomsnitt har disse sittet i mottak i Norge i 2 år mens søknadene deres har vært behandlet. Det betyr at flere av disse ikke er kvoteflyktninger fra FN, men asylsøkere som har kommet ulovlig til Norge og sneket i køen inn til det forjettede land. Det betyr også at vi sannsynligvis ikke vet den rette identiteten til disse personene, siden en stor andel melder seg som asylsøkere uten å forevise noen form for dokumentasjon. Dermed vet vi altså ikke hvem som for opphold i Norge – eller i Sørum.
De kommunale byråkrater viser til at gjennomsnittlig kostnad de fem årene introduksjonsprogrammet gjelder er 450 000 kroner, og at mottatt støtte fra staten er 550 000 i samme periode. Etter de fem årene er det mer usikkert, men det skrives også i saksfremlegget at: ”Flyktningene som er bosatt de senere årene krever fortsatt ressurser av kommunen. Noen har kommet ut i arbeid og studier, noen er gått over til kvalifiseringsstønad og andre har etablert seg på annet vis. Av ulike grunner er det også noen som fortsatt er i introprogram og flere er avhengig av oppfølging.”
Enten pengene kommer via stat eller kommune, så er det dine og mine skattepenger det er snakk om, og vi har altså ingen garantier for at disse ikke vil fortsette å være en økonomisk utgift også etter de fem årene. 15 enslige menn kan også fort bli til mer enn 75 personer når familiegjenforeningene starter opp.
Utrygghet
Men kanskje viktigere enn den økonomiske kostnaden er den utryggheten enkeltmennesker vil føle når vi minnes historier som trikkedrap i Oslo utført av en enslig somalier. Busskapring og drap i Valdres av en enslig iraker. Og nylig drap på en ung mor som skulle ut av døra på sitt eget hjem utført av en enslig iraker, for bare å nevne noen enkeltsaker. Kun en ekstremt god integrering kan hindre dette, og hvordan kan vi forvente å få til det, når vi i den ordinære voksen- og ungdomspsykiatrien har lange ventelister, og mange nordmenn sliter med å få den hjelpen de trenger?
Burde vi ikke fremfor å belaste et allerede overbelastet helsevesen bruke våre ressurser til å sørge for at nordmenn – og utlendinger som allerede har fått norsk statsborgerskap og som har psykiatriske problemer får den hjelpen de trenger til å leve verdige liv? Sørum FrP vil ikke gamble med innbyggernes liv og sikkerhet, vi vil ikke skape mer angst og utrygghet i kommunen, og sa derfor nei til mottak av disse flyktningene. Dessverre ble vi stående alene som parti i kommunestyret om dette.
I gjennomsnitt har disse sittet i mottak i Norge i 2 år mens søknadene deres har vært behandlet. Det betyr at flere av disse ikke er kvoteflyktninger fra FN, men asylsøkere som har kommet ulovlig til Norge og sneket i køen inn til det forjettede land. Det betyr også at vi sannsynligvis ikke vet den rette identiteten til disse personene, siden en stor andel melder seg som asylsøkere uten å forevise noen form for dokumentasjon. Dermed vet vi altså ikke hvem som for opphold i Norge – eller i Sørum.
De kommunale byråkrater viser til at gjennomsnittlig kostnad de fem årene introduksjonsprogrammet gjelder er 450 000 kroner, og at mottatt støtte fra staten er 550 000 i samme periode. Etter de fem årene er det mer usikkert, men det skrives også i saksfremlegget at: ”Flyktningene som er bosatt de senere årene krever fortsatt ressurser av kommunen. Noen har kommet ut i arbeid og studier, noen er gått over til kvalifiseringsstønad og andre har etablert seg på annet vis. Av ulike grunner er det også noen som fortsatt er i introprogram og flere er avhengig av oppfølging.”
Enten pengene kommer via stat eller kommune, så er det dine og mine skattepenger det er snakk om, og vi har altså ingen garantier for at disse ikke vil fortsette å være en økonomisk utgift også etter de fem årene. 15 enslige menn kan også fort bli til mer enn 75 personer når familiegjenforeningene starter opp.
Utrygghet
Men kanskje viktigere enn den økonomiske kostnaden er den utryggheten enkeltmennesker vil føle når vi minnes historier som trikkedrap i Oslo utført av en enslig somalier. Busskapring og drap i Valdres av en enslig iraker. Og nylig drap på en ung mor som skulle ut av døra på sitt eget hjem utført av en enslig iraker, for bare å nevne noen enkeltsaker. Kun en ekstremt god integrering kan hindre dette, og hvordan kan vi forvente å få til det, når vi i den ordinære voksen- og ungdomspsykiatrien har lange ventelister, og mange nordmenn sliter med å få den hjelpen de trenger?
Burde vi ikke fremfor å belaste et allerede overbelastet helsevesen bruke våre ressurser til å sørge for at nordmenn – og utlendinger som allerede har fått norsk statsborgerskap og som har psykiatriske problemer får den hjelpen de trenger til å leve verdige liv? Sørum FrP vil ikke gamble med innbyggernes liv og sikkerhet, vi vil ikke skape mer angst og utrygghet i kommunen, og sa derfor nei til mottak av disse flyktningene. Dessverre ble vi stående alene som parti i kommunestyret om dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
